De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter.

De vil i virkeligheten skyte seg til den fascisme som de hevder å bekjempe.

Willy Brandt om Baader Mein- Meinhof terroristene 7.9.1977

Jeg har enn god venn som står nok noe fra meg i politisk, men vi kommer uansett godt overens. Han er ikke noe rasist, men mer kritisk til enkelte sider ved innvandring og Islam enn det jeg er. Dette er et demokrati så det bør være helt legitimt. Enkelte i Bergen by syntes ikke noe om dette og har tenkt å drive en form for selvjustis eller terror som jeg kaller det.

Min venn kom i kontakt med en person som utga seg for å være en kvinne, men som i virkeligheten var disse terroristene. Når han skulle møtte den kvinnen viste det hele seg å være en felle. Istedenfor for et møte så dukket det maskerte personer for å ta ham. Vennen min slapp heldigvis unna uten store skader, men dette kunne fort gått verre.

Til disse terroristene har jeg bare en ting å si: Dere er ikke noe annet enn en gjeng primitive pøbler og dere fortjener å bli straffet hardt for det dere har utsatt denne personen for. Å tro med å terrorisere mennesker så skal dere vinne samfunnsdebatten forteller rent lite om hva slag sykt sinn dere har. Dere vil bli straffet for dette før eller senere.

Til alle andre oppfordrer jeg dere åpne munnen å si hvis dere vet noe om dette. Ikke la dere skremme av disse pøblene, men hver med å slå et slag for demokrati og ytringsfrihet.

Den håpefulle lille konservative gutten fra krf har fått sin stjerne i kristen konservative kretser den siste tiden, med sin evne til å forstå kvinner bedre enn de forstår seg selv. Blendet av Jesus brauter han i vei som en ekte konservativ tulling, derfor dedikerer jeg denne snutten her til ham med det lille håp at han tar hintet.

22. juli-kommisjonen ber Justisdepartementet om unntak fra offentlighetsloven for å beskytte dem som vil gi informasjon til rapporten

Er dette hva Stoltenberg mente med mer demokrati og åpenhet?
Hva er regjeringen redd for?

22 juli kommisjonen ble nedsatt av regjeringen uten debatt i stortinget.
Deretter blir advokater som beskytter sine klienter hengt og mobbet av Ap politikere fordi de stiller kritiske spørsmål.

Hva mener dere?

Grunnlaget for fremtidens verdiskapning i Norge legges i dag. De bedriftene som skal sikre velferden vår efter 2020 er ennå ikke skapt. Det er det dagens skoleelever som må gjøre. Derfor er det viktig å satse på entreprenørskap i hele utdanningsløpet fra grunnskole av og helt frem til Universitets – og høyskolenivå. Det er dagens unge som skal sikre at vi har et bærekraftig næringsliv også i fremtiden. For å oppnå dette trenger norsk politikk et sterkere liberalt sentrum med en tydelig vilje til nyskaping og modernisering av hele samfunnet vårt. Derfor trenger Norge et sterkt Venstre som spiller på lag med fremtiden. Efter stortingsvalget 2009 har norsk politikk gått inn i et politisk vakuum og en sterkere blokkdeling enn noen gang tidligere og hvor viljen til modernisering og nyskaping er langt på vei fraværende i den politiske debatten. Dette er høyst beklagelig. Dersom ikke Norge skal sakke akterut i forhold de landene vi konkurrerer med i en åpen og internasjonal økonomi, er det viktigere enn noen gang tidligere at det tas nødvendige grep nå. Norge trenger en ny kurs mot en liberal og grønn kunnskapsøkonomi som kan sikre velferdssamfunnet for fremtidige generasjoner. Norge må derfor bli et bærekraftig lavutslippssamfunn og gjennomføre en storstilt satsing på utdanning, forskning og fornying av næringslivet.

Skal vi lykkes i fremtiden er vilje til å investere i kunnskap og utdanning helt avgjørende. For meg som aktiv venstrepolitiker handler det både om en satsing på lærerne som skolens viktigste resurs og om en kraftig satsing på forsking og om entreprenørskap i utdanningen. Det er nemlig kvaliteten i skolen og innovasjonsviljen i samfunnet som er den viktigste investeringen vi kan gjøre i dag for å sikre morgendagens velferd. En slik satsing er nemlig nøkkelen til en stadig bedre skole og til flere motiverte lærere som igjen vil kunne gi enda bedre læringsutbytte. Derfor er investering i lærerne en investering for fremtiden og min og Venstres viktigste skolesak.

Vi må også øke de årlige bevilgningene til grunnforskning, satse målrettet på miljø- og klimaforskning og gi økonomiske insentiver, både til næringslivet og andre aktører som er villig til å initiere og satse på mer på forskning og grundere som er villig til å satse.
Norge trenger nemlig mange nye mange nye bedrifter i fremtiden som kan være med på å sikre velferden for kommende generasjoner. Derfor må vi legge bedre til rette for at flere vil starte for seg selv – ikke minst flere kvinner. Skal vi lykkes med dette, må vi så raskest som mulig fjerne diskriminerende regler og ordninger for selvstendig næringsdrivende i forhold til bl.a. sosiale ytelser. Vi må også få enklere skatteregler som kan stimulerer grundere til å satse og det må bli bedre sosiale ordninger, spesielt for kvinner som ønsker å satse på egen virksomhet. Videre må det må bli et enklere regelverk slik at grundere ikke drukner i skjema og rapporteringer og det må bli bedre tilgang på risikokapital.

Det viktigste stasingsområde vil i fremtiden imidlertid være utdanning til entreprenørskap. Organisasjonen Ungt Entreprenørskap er blitt til gjennom et forpliktende samarbeid mellom nasjonalt og lokalt næringsliv, staten samt fylker og kommuner. Organisasjonens visjon er å inspirere unge til å være kreative, tenke nytt og til å skape verdier og den skal bistå skoleeier i arbeidet med å oppfylle kravene i læreplanene til entreprenørskap i utdanningen på alle nivå. Ungt entreprenørskap har gjennom en rekke programmer lagt til rette for en systematisk entreprenørskapsopplæring gjennom hele utdanningsløpet fra 4. trinn i grunnskolen og helt opp til universitets- og høyskolenivå. Ved å lære barn og unge å samarbeide, ved å utvikle kreativiteten og skapergleden til den enkelte kan dagens barn og unge få nødvendig kompetanse til å mestre fremtiden. For fremtidens næringsliv skapes ikke av seg selv. Det er det dagens elever i grunnskolen som må sørge for ved å gi dem den kompetransen de trenger for å utvikle den iboende skapertrangen og nysgjerrighet som ligger i alle mennesker.

Det hviler et stort ansvar på alle skoleeiere til å implementere entreprenørskapsarbeidet i hele utdanningsløpet, slik de nye lære- og studieplanene forutsetter. Den samme utfordringen gjelder også for Universitets- og høyskolesektoren. Som leder for Ungt Entreprenørskap i Hordaland "spiller jeg på “Fremtidslaget” Blir du med på laget slik at vi i felleskap kan inspirere dagens barn og unge til å bli morgendagens entreprenører.

Hans Carl Tveit
Gruppeleder for Venstre i Bergen.

Sjekk Hans Carl Tveit sin side på facebook her

Etter å ha observert hysteriet og rundt kongebruløpet de siste ukene har
jeg bare blitt enda mer republikaner en tidligere. De landene i Europa
som fortsatt har denne ordningen bør avskaffe dette tullet en gang for
alle. Håkon virker som en fornuftig fyr som sikkert ikke vil få
problemer med å skaffe seg en skikkelig jobb.

Jeg har startet en event på facebook som heter demonstrasjon mot DLD( Datalagringsdiriktivet ) Dette er foreløpig et løst innativ, men jeg håper at mange vil bli med på det slik at vi kan få demonstrasjoner landet rundt en gang til. Jeg ønsker at dette hele skal foregå på 1 mai slik at det får mest oppmerksomhet. Dette gjør jeg ikke fordi jeg ønsker å ramme denne viktige dagen, men fordi denne dagen i meget stor grad blir brukt av Arbeiderpartiet for å skryte hemningsløst av sine egne bragder.

Jeg oppfordrer dere derfor til å melde dere på denne eventen og få andre til å gjøre det samme. Spre det gjennom de kanalene dere har til rådighet og be alle andre og gjøre det samme.

I disse dager ruller ett velkjent reality-program over tv-skjermen i de tusen hjem. Paradise Hotel startet opp igjen nylig etter en forrykende og enormt populær sesong i fjor. Men hva gjør denne serien så populær egentlig?

Hvis man ser veldig grovt på det, så handler programmet om å stappe en haug sprengkåte og lettkledde mennesker inn i et paradis av et hotell. Man trenger ikke IQ’en til Einstein for å skjønne hvordan det ender. Det er nok heller ingen tilfeldighet at det var en Bærumsgutt som vant hele greia i fjor. Så enda en gang, hvorfor ser man på dette?

Jo, det er sånn den moderne ungdommen liker. Guttene liker å se på damer som har en halv kilo silikon i hver pupp, mens jentene liker å se innoljete sosser vise muskler – men er fine damer og gutter nok for å sitte å glo på kassa i en time fire ganger i uka?

Det skjer jo masse inne på dette paringspallasset, sex, drugs and rock’n roll. Minus drugs, det er tross alt et program på riksdekkende tv. Vi har også alle disse intrigene. For eksempel når ei dame har sminka seg litt for mye, eller sagt noe galt.

Her gjelder det å holde seg i skinnet og være bitch mot rett person. Man kan jo se tilbake på fjorårsutgaven der ei som het Margrethe kom inn senere enn de fleste og var ikke helt med i gjengen. Hun hadde tydeligvis ikke rett ”attitude”, eller hva man sier. Jentene som var der fra før hadde tydelig markert reviret sitt og viste seerne hva det ville si å være bitch.

Folk vil kanskje si at programmet er så pinlig dårlig at det ikke har noe å gjøre på TV-skjermen, mens andre forguder det. Personlig skjønner jeg ikke hvordan et sånt program har kommet seg på skjermen. Seertallene sier meg likevel hardt imot, og man kan ikke komme unna at dette faktisk er et av de mest populære TV-programmene for tiden. Akkurat nå er det nok bare Farmen som kan måle seg med TV3s storsatsing.

Reality-dritt eller ikke, det er mye sett og TV3 tjener fett på å sende dette fire ganger i uka. Utrolig, men sant. Vi har de som hater dette, men det er nok flere av de som elsker det av hele sitt hjerte. Det virker ikke som det er noen mellomting. Elsk det eller hat det!

Men hvordan er ditt forhold til programmet? Elsker du det, eller hater du det?

I disse dager ruller ett velkjent reality-program over tv-skjermen i de tusen hjem. Paradise Hotel startet opp igjen nylig etter en forrykende og enormt populær sesong i fjor. Men hva gjør denne serien så populær egentlig?

Hvis man ser veldig grovt på det, så handler programmet om å stappe en haug sprengkåte og lettkledde mennesker inn i et paradis av et hotell. Man trenger ikke IQ’en til Einstein for å skjønne hvordan det ender. Det er nok heller ingen tilfeldighet at det var en Bærumsgutt som vant hele greia i fjor. Så enda en gang, hvorfor ser man på dette?

Jo, det er sånn den moderne ungdommen liker. Guttene liker å se på damer som har en halv kilo silikon i hver pupp, mens jentene liker å se innoljete sosser vise muskler – men er fine damer og gutter nok for å sitte å glo på kassa i en time fire ganger i uka?

Det skjer jo masse inne på dette paringspallasset, sex, drugs and rock’n roll. Minus drugs, det er tross alt et program på riksdekkende tv. Vi har også alle disse intrigene. For eksempel når ei dame har sminka seg litt for mye, eller sagt noe galt.

Her gjelder det å holde seg i skinnet og være bitch mot rett person. Man kan jo se tilbake på fjorårsutgaven der ei som het Margrethe kom inn senere enn de fleste og var ikke helt med i gjengen. Hun hadde tydeligvis ikke rett ”attitude”, eller hva man sier. Jentene som var der fra før hadde tydelig markert reviret sitt og viste seerne hva det ville si å være bitch.

Folk vil kanskje si at programmet er så pinlig dårlig at det ikke har noe å gjøre på TV-skjermen, mens andre forguder det. Personlig skjønner jeg ikke hvordan et sånt program har kommet seg på skjermen. Seertallene sier meg likevel hardt imot, og man kan ikke komme unna at dette faktisk er et av de mest populære TV-programmene for tiden. Akkurat nå er det nok bare Farmen som kan måle seg med TV3s storsatsing.

Reality-dritt eller ikke, det er mye sett og TV3 tjener fett på å sende dette fire ganger i uka. Utrolig, men sant. Vi har de som hater dette, men det er nok flere av de som elsker det av hele sitt hjerte. Det virker ikke som det er noen mellomting. Elsk det eller hat det!

Men hvordan er ditt forhold til programmet? Elsker du det, eller hater du det?

Av: Eyla Gullstein Sørpebøl og Line Lindberg Sørjoten

OL er over for denne gang. I år var det Canadas tur til å arrangere de olympiske leker, og tross vekslende påskevær og trøbbel både i løypemessig og tidsmessig må vi innrømme at disse lekene ble en suksess.

OL fikk en tragisk start da den georgiske Nodar Kumaritashvili omkom i en tragisk akeulykke rett før åpningsseremonien.
Likevel er det vi kanskje husker best fra OL spurtene mellom Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk og mellom Petter Northug og Axel Teichman.
Men fastbrent i hodet er også den utrolige innsatsen til Petra Majdic, som kjempet seg til bronse med fire brukne ribbein.
Vi glemte nesten at Bjørgen vant og fulgte mer med på uttrykket i Majdics ansikt og den smerten hun følte. Da hun kom i mål satt vi helt målløse og så på den sterke dama synke sammen og bli liggende besvimt.
Respekt er det vi føler for henne. Ren respekt og beundring.

Bjørgen har imponert stort med tre gull , en sølv og en bronse. Men vi skjønte allikevel fort at det kom til å bli et bra OL for henne da vi så henne på sprinten da hun tok gullet. Hun virket i kjempeform og var klar for å ta seg skikkelig ut og komme høyt opp på resultatlista.
Petter Northug virket mindre ”pigg” på sprinten da han tok bronse. Ikke fordi han kom på tredje (for all del det er supert!) men selve teknikken hans og pågangsviljen virket ikke helt som den var der og han slet med å følge russerne foran. Men vår Petter skuffer ikke og senere ble det både sølv og gull på stafetten og 5-mila.

Da Bjørgen gikk i mål på stafetten presset tårene også på, og vi husker enda uttrykket til Therese Johaug da hun skjønte at gullet var hennes og lagkameratene sitt.
Til tross for tidskrøll og farlige løyper synes vi at OL har vært vellykket og har gitt oss mange gledefylte stunder med skriking og brøling mot tv’n for deretter å synke ned i sofaen fornøyd med utøvernes innsats.

Pressen reagerte kraftig da Northug ungikk å snakke med dem etter stavbrekket på 15 kilometeren. Gi mannen en pause! Northug har hatt et stort press på seg lenge før OL startet og det er da klart at når han ikke innfrir til forhåpningene og presset blir han sint og lei seg! Pressen gjør det ikke bedre ved å blåse opp ansiktet hans på alle aviser og fortelle omverdenen hvor stort han skuffer. Om Northug hadde uttalt seg der og da ville Marcus Hellner ha blitt utskjelt på en måte han antakelig ikke fortjente og Petter hadde framstått som en dårlig taper. Det er jo forresten ikke rart når det var Hellner som brakk Northugs stav. Likevel måtte Petter unnskylde seg for pressen dagen etter, men alle kunne se i ansiktet han at det var ikke noe han hadde lyst til, men måtte for å redde sponsoravtaler. Og han har da virkelig ikke noe og unnskylde seg for. Det å tape kampen om et OL gull er frustrerende.

Så var hevnens time kommet. Det var tid for lagsprint. Sammen med Øystein ”Pølsa” Pettersen tok Northug gull etter en skikkelig Northug-spurt. Siste dagen av OL var det duket for femmila. Et nervepirrende skirenn uten like. Vi må ærlig innrømme at vi måtte forlate tv’n en stund for å puste ut. Så skjer det! Teichmann rykker ifra, Northug og Olsson gjør sitt beste for å følge med Cologna på slep. Og som den den sinnsyke spurteren han er staker Northug forbi og vinner! Vi skriker og kan ikke nekte for at tårer blir felt. Stor i kjeften som han er gjør han det klart for alle at han hadde enda et gir å gå på, og vi har ikke annet å si enn
– ” Barneskirenn!”

Klovnebuksene til de norske curling-guttene er vel noe av det mest omtalte i de olympiske leker. Buksene har flere fangrupper på facebook og til og med Kongen har et par. Curling-gutta reiste til OL uten sponsorer og returnerte med både sølvmedalje og sponsoravtaler i lomma. Helt klart en genistrek uten like.

I år håpet vi for medaljer i den nye OL grenen ”skicross”, og vi ble ikke skuffet. Hedda Berntsen og Audun Grønvold tok henholdsvis sølv og bronse til Norge.
Vi hadde enda et gullhåp. Magnus Moan, kombinertløperen fra Trøndelag. Dessverre skuffet han stort i hoppbakken på grunn av de vekslende forholdene. Da hjelper det lite at han klarte å gå inn over to minutter på førstemann.

Til slutt må vi jo også nevne de norske skiskyterne som gjorde en strålende jobb på stafetten og individuelt.
Tora Berger og Emil Hegle Svendsen viste hva lille Norge var gode for med fantastiske serier på standplass, noe som gav Norge to individuelle gull. I tillegg gjorde guttene en eksepsjonell jobb på stafetten og sikret oss enda et GULL!!

Det var en nokså dramatisk tur over til stedet der de tre bukkene skulle beite. På veien kom møtte de et troll med morderinstinkt, som hadde gjemt seg under en bru. Trollet fikk øynene stukket ut.

På vei til fellesbeitet så ikke bukken noen annen utvei enn å ta hornene fatt, da trollet hoppet mot han med åpenbar innstilling om å drepe. Trollet fikk stukket ut begge øynene, og da politigrisene kom til åstedet så det ikke bra ut.

Det var i tidlig i går at de tre bukkene møtte opp på fellesbeitet på Østre eng, den ene med blod på hornene. Det var nemlig ikke bare bare å komme seg over brua ved Geitåskorset. Det tidligere kjente trollet Adolf hadde gjemt seg under brua, for deretter å vente på de stakkars geitene. Gjentatte ganger hadde trollet kommet med drapstrusler. De tre geitene hadde krysset broen hver for seg, og trollet hadde truet alle tre. Men den største og siste bukken hadde sett seg lei og tok derfor livet av trollet.

”- Jeg hadde ikke noe valg!”, skal bukken ha sagt til lokalavisen.

Bukken sitter for øvrig varetektsfengslet, men slipper antageligvis ut om kort tid. Forsvarsadvokaten, fru Kvakk, sier at bukken handlet i selvforsvar og ikke hadde noe annet valg.

Rettsaken vil bli holdt i nærmeste stabbur så fort en bonde har dratt på ferie.

Dyrene i området ser på det hele som en lettelse og slipper å føle seg utrygge lenger.

”- Jeg har lenge følt meg utrygg!” sier trebarnsmoren Grynt. ”- Jeg har alltid hatt en dårlig følelse med at barna skal gå over den broen til griseskolen, men nå slipper jeg å bekymre meg lenger.” fortsetter hun lettet.

«Hello, this is Jonathan from Spotify»
«Hi, this is Roberta from Spotify»
«Hei, dette er Thomas fra Spotify»

Hvor mange ganger har vi ikke hørt det, og hvor mange ganger har vi ikke hatt lyst til å slenge headset, datamaskin og alt du kan få tak i i veggen. Hvor mange ganger har vi ikke bannet over Jonathan og Roberta fra Spotify. For å ikke nevne Thomas og resten av den irriterende reklamegjengen.

«You can now upgrade to Spotify Premium. For just 9.99 per month, you get acces to unlimited music without interuption.»

Jo, det er jo flott det – men er det nødvendig å sende det gang på gang på gang, hvert tiende minutt!? Likevel, hva ville Spotify vært foruten?

Det er opprettet hatgrupper på Facebook. Det er arrangert henrettelser. Folk er frustrerte over Jonathan og co, og de lever farlig. «If 5 people join this group we’ll arrange the death of Jonatan from Spotify», «I hate Jonathan from Spotify» og «Fuck off Roberta from Spotify» er et lite utvalg av alle hatgruppene som er dannet på Facebook. Folk irriterer seg grønn over disse menneskene som ikke har annet å gjøre enn å avbryte musikk – for å si at vi kan fjerne reklamen ved å betale. Utpressing? Vel, det er ikke så mange som oppgraderer til Premium, men det er mange nok til å holde konseptet i live.

Men til dere som sitter med Spotifymusikk i ørene jevnlig, hva ville Spotify vært UTEN Jonathan og Roberta? Hva ville Spotify vært uten reklame? Ingenting.

Reklamen er det som gjør Spotify så spesiellt fra iTunes, LimeWire og YouTUBE. Reklamen gjør litt av sjarmen til Spotify. Reklamen gjør Spotify anderledes, og det liker vi. Jonathan og Roberta vil oss ikke noe vondt vel? De bare gjør jobben sin de, og forteller oss om mulighetene innenfor programmet vi har skaffet oss. Det er da ikke noe ondt i det?

Så kanskje, neste gang, skal vi «click the banner or visit Spotify.com» for å være snille, og slutte å hate disse stakkarene som gjør jobben sin. Spotify ville ikke vært en dritt uten Jonathan!

Har du hørt om HAIK?

15 ungdommer, en dunk med blod, et kamera og en haug med lyskastere på en hytte i skogen i høstferien; dette er stikkord for den nye kortfilm fra Offline FILM-gjengen, som tidligere har kommet med kortfilmer som Hannah, og nå senest dramaserien UGRESS på glomdalen.no.

HAIK er en god norsk blanding av skrekk og ungdomsdrama, med tre ungdommer som ufrivillig blir etterlatt i skogen. De er derimot ikke like alene som de i utgangspunktet trodde…

For å følge med på utviklingen av filmen som har premiere til våren, meld deg inn i vår Facebookgruppe

Det kommer en fase i hvert enkelt menneskes liv.
Hvor alt virker håpløst den ene dagen, og plutselig ser alt lyst ut den andre dagen. Dere vet sikkert hvilken fase jeg mener, for jeg mener nemlig tenåringsfasen.

Dere som enten har vært eller er i den fasen vet hvordan det er å være en person som må gjøre utrolig mye på kun en dag, grunnen er som oftest fordi foreldrene dine maser på at du skal rydde rommet, lærerne gir deg lekser og fritiden tilbringer du kanskje til trening.

Livet som en tenåring er ikke bare bare, ihvertfall føler ikke jeg at det er sånn.
Man kjenner presset hele tiden. Presset for å se bra ut, presset for å holde karakterene oppe, presset for å ha den “riktige” klesstilen, presset for å være sosial, rett og slett presset for å leve en vanlig hverdag som en tenåring. Hormonene i kroppen svinger opp og ned, og man skriker for de minste små ting. Og i tillegg til alt det vanlige stresset man går gjennom hver eneste dag, kommer det bare flere ting man må igjennom.

Det er gjennom denne perioden hvor de små tingene i livet lyser opp dagen din. Som vennene rundt deg, en liten klem og et ”hei” gjør mer enn det man selv egentlig aner. Man føler seg mer tilstede og ikke gjemt under alt presset. 


Livet som en så kalt ”vanlig” tenåring har sine oppturer og nedturer, men det er i denne perioden vi lager utrolige minner! Jeg kan faktisk se det for meg, 80 år gammel og sitter i en gammel gyngestol å snakke om koselige minner mens jeg gynger fram og tilbake.

Men det hele er kun en fase, og en fase vil si at det en dag tar slutt. Sier de eldre i alle fall.

” Rasisme refererer normalt til en oppfatning av at menneskers rettigheter og plass i samfunnet varierer avhengig av deres rase, og til handlinger og politikk som bygger på en slik oppfatning” Skriver en kilde fra wikipedia.no.

Folk er veldig flinke til å forhåndsdømme andre. Du har kanskje hørt ordtaket ”Don’t judge a book by it’s cover”? Det ordtaket burde alle følge mener nå jeg. Man skal ikke forhåndsdømme folk på hvordan de ser ut, hvertfall ikke på grunn av fargen på huden. Rasisme er det veldig mye av i verden og man ser det hver dag. Man ser det i medier og man ser det i virkeligheten på flere forskjellige måter. Folk slenger ut alle slags mulige ord til utlendinger, og blant de ordene har vi de mest brukte: ”neger” og ”pakkis”. Det har blitt mer og mer vanlig å se ned på utenlandske. Er det sånn at man er mindre verdt om man er utenlandsk ? Kan man slenge ut sånne ord uten videre?

Nei!
Jeg mener det blir for dumt og vi må tenke mer over bruken av disse ordene og måten vi ser andre mennesker på. Vi er alle like mye verdt og vi har alle rett til de samme ting. Man skal ikke tro man er bedre enn noen om de er utenlandske og heller ikke tro at man er smartere. Tror du at du blir smartere av å rakke ned på andre ?
Ta for eksempel president Barack Obama, han er en veldig smart og mørkhudet mann som har fått utført mye. Alle kan følge drømmene sine uansett hva slags hudfarge de har.
Alle har rett til utdanning, jobb, barn, familie og alle har rett til et lykkelig liv.
Samfunnet er avhengig av alle forskjellige rasene og jeg syns det er unødvendig om utenlandske skal slite mer for å oppnå det de ønsker. For at samfunnet skal fungere bedre bør mennesker ha mer like rettigheter, være likestilte.

Så før du ser ned på andre eller slenger ut ord som ”neger” eller ”pakkis” tenk deg om, og husk at det ikke gjør deg bedre enn den personen. Vi er alle mennesker og vi er alle like mye verdt. Vi går alle igjennom de samme tingene. Vi ler, vi gråter, vi smiler, vi er glade, vi er triste og vi har alle sammen følelser!